Akustiske overflatebølger er en type ultralyd, som er en bølge av mekanisk energi som forplanter seg grunt på overflaten av et medium som et stivt materiale som glass eller metall. Gjennom en kileformet trekantet base (strengt utformet i henhold til bølgelengden til overflatebølgen), kan retningsbestemt akustisk overflateenergi med liten vinkel oppnås.
Overflateakustisk bølgeytelse er stabil, lett å analysere og har svært skarpe frekvenskarakteristikker i skjærbølgeoverføringsprosessen, de siste årene i ikke-destruktiv testing, har kontrast- og bølgekanselleringsapplikasjoner utviklet seg raskt, overflateakustisk bølgerelatert teoretisk forskning, halvledere materialer, akustiske ledematerialer, deteksjon og andre teknologier har vært ganske modne.
1. Struktur
Skjermdelen av den akustiske overflatebølgeberøringsskjermen kan være en flat, sfærisk eller sylindrisk glassplate, montert foran CRT-, LED-, LCD- eller plasmaskjermen. Denne glassplaten er bare et rent stykke herdet glass, som skiller den fra annen berøringsskjermteknologi uten folie og overlegg.
De øvre venstre og nedre høyre hjørnene av glassskjermen er festet vertikalt og horisontalt ultrasoniske emisjonstransdusere, og det øvre høyre hjørnet er festet med to tilsvarende ultralydmottakende transdusere. De fire periferiene til glassskjermen har en veldig presis refleksjonsstripe i en vinkel på 45 grader fra sparsom til tett. Dette er vist i figur 2.1. De reflekterende stripene til tidlige soniske skjermer var riller gravert på skjermkroppen, som hadde mangler som lett støvansamling på stripene, vanskelig å rengjøre og stor signaldempning. De reflekterende stripene til den nåværende bølgeskjermen er designet for å bule på overflaten av skjermens kropp, noe som godt overvinner manglene til den tidlige lydbølgeskjermen.
2. Arbeidsprinsipp
Ved å ta den transduserende transduseren med X-aksen i nedre høyre hjørne som et eksempel, konverterer transduseren det elektriske signalet som sendes av kontrolleren gjennom berøringsskjermkabelen til lydbølgeenergi til venstre overflate, og reflekterer deretter lydbølgeenergien til en oppover jevn overflate av et sett med presisjonsrefleksjonsstriper under glassplaten, og lydbølgeenergien passerer gjennom overflaten av skjermkroppen, og deretter samles den øvre refleksjonsstripen til en lydbølge som forplanter seg til høyre til X-aksen som mottar transduseren, og den mottakende transduseren forvandler den returnerte overflatelydbølgeenergien til et elektrisk signal.
Når transduseren sender ut en smal puls, beveger lydbølgeenergien seg gjennom forskjellige baner for å nå mottakertransduseren, og tar helt til høyre for å ankomme først, ytterst til venstre for å komme sent, og disse lydbølgeenergiene som kommer tidlig og kommer sent er overlagret til et signal med bred bølgeform. Det er ikke vanskelig å se at det mottatte signalet samler all lydbølgeenergien som har gått gjennom ulike lengder og baner i akseretningen, og de reiser samme avstand på y-aksen, men på x-aksen, lengst reiser dobbelt så mye som nærmeste x-akse maksimal avstand. Derfor reflekterer tidsaksen til dette bølgeformsignalet posisjonen til hver opprinnelige bølgeform før superposisjon, det vil si X-aksens koordinater.
Når det ikke er berøring, er bølgeformen til det mottatte signalet nøyaktig den samme som referansebølgeformen. Når en finger eller et annet objekt som kan absorbere eller blokkere lydbølgeenergi berører skjermen, absorberes lydbølgeenergien som X-aksen passerer gjennom fingerdelen oppover delvis, og bølgeformen reflekteres i mottaksbølgeformen, dvs. er et dempningsgap i bølgeformen i et bestemt øyeblikk.